Min definisjon av nordmann: Nordmann er den som av alle språk han/hun behersker, snakker best norsk. En nordmann kan snakke perfekt engelsk, men så lenge han snakker bedre norsk enn de andre språk, er han norsk og nordmann. Jeg er slovaker, snakker bra norsk og engelsk, dog så lenge språket jeg snakker best er slovakisk, så er jeg slovakisk og ingenting kan endre dette faktum. Det var en periode i mitt liv da jeg brukte slovakisk lite samt hadde lite kontakt med Slovakia, slik at norsken min var bedre, og da betraktet jeg meg nesten som nordmann og var nesten akseptert av norsk miljø som deres egen. Da jeg reiste i utlandet presenterte jeg meg, for enkelthets syn, som nordmann, det fulgte mer naturlig av at jeg hadde norsk pass og andre norske identitetsbevis, det var lettere å opptre som norsk.
Det er absurd å kalle en gruppe av somaliske barn i førskolealderen, som ikke snakker norsk, for nordmenn, i samsvar med Språkrådets definisjon. Hvordan høres det at nordmenn / førsteklassinger er et problem, fordi de ikke snakker norsk og må begynne i mottaksklasser, eller at det er foreslått at det ikke skal være mer enn 50% av nordmenn (les innvandrere) på skolen i førsteklasse.
Likedan er det galt å kalle et menneske, adoptert som spedbarn fra Vietnam, av norske par, for vietnameser, vedkommende kanskje ikke snakker vietnamesisk i det hele tatt. Det er en nordmann (og kanskje etnisk vietnameser).
En gruppe av somaliere som har fått politisk asyl og norsk statsborgerskap etter 4 år i landet kan politisk korrekt kalles for nordmenn, men tenk for eksempel at de reiser til Frankrike og fransk turoperatør der skal sørge for en guide. De er nordmenn og får derfor en norsktalende guide.
Obs!! Det er ikke alltid morsmålet som man snakker best, morsmålet er det språket som man vokser opp med, men språket man snakker best kan endre seg i løpet av et menneskers liv flere ganger. Det kan være studenter fra andre kontinenter som studerer i USA, eller i Europa. Man studerer i det nye språket, som en ung og dynamisk person kan det opprinnelige språket gå noe i bakgrunn. Det oppstår et grensetilfelle som likevel gir færre mistolkninger enn definisjon at man er nordmann når man bor i Norge.
Den som har tilegnet (lært) seg et nytt språk så godt at han/hun snakker dette språket best, kunne ikke unngå samtidig å tilegne seg tenkemåte og tankesett av det nye landet, skikker, kunnskap om landets samfunn og på den måten tilnærme seg situasjon der det er naturlig å omdefinere vedkommendes nasjonalitet.
Denne debatten som foreløpig er kommet til den slutning at nordmenn er alle med norsk statsborgerskap er et farlig utslag av samfunnsbasert diskriminasjon. Den bygger på en forståelse at norsk og nordmenn er overlegne alle i verden, og at de står såpass høyt, og er såpass åpne og tolerante, at de deler denne "inkluderende" betegnelse med alle andre som ikke var så heldige som å være norskfødte.
Jeg er overbevist at de fleste utlendinger i Norge ville følt det ytterst krenkende å bli betegnet for nordmenn. Denne prosessen frarøver dem deres identitet, stolthet og påtvinger dem å være noe annet, som de betrakter som fremmed og i noen aspekter til og med underlegent. Etnisk tilhørighet er ingen verdsettelse i seg selv. Det er mennesker som individer det kan snakkes om forskjeller mellom. T. eks. en somalisk professor som vier livet sitt til en nobel humanistisk tanke mot en fordomsfull og uvitende nordmann.
Utlendingers rettigheter i Norge er ikke basert på om de er for nordmenn å regne, men på deres juridiske status som definerer norsk statsborgerskap, person med bosettingstillatelse, person med EU/EØS arbeidstillatelse, bl.a.
Jeg vil frabe meg på det sterkeste å bli definert som nordmann. Jeg er slovaker med norsk statsborgerskap, og stolt av det, og vil ikke bli betegnet som nordmann av et utslag av medlidenhet og byråkratisk bestemmelse.